Mitt syn på nav. Etter snart 4 år.

M

Hei kjære medmenneske, hvordan tror du Norge fungerer?

Mitt navn er Sondre Sumstad. Født 040586.(dårlige tall)

Når jeg første møtte nav, var en gang i 2014. I slutten av soningen.

Var på en slik, åpen soning og gikk på skole. Da var jeg ca 27 år, og ble plassert i en klasse med ungdommer som skulle ta almen påbygg.

«skal du være russ?»

«eh, tror jeg har festet nok, kanskje litt for gammal?»

Jeg har jobbet hele mitt voksne liv frem til jeg ble tatt med noe hasj. Er flink og jobbe, men en jobb fra 0800-16.00 var ikke nok for mitt hode. Måtte fylle det med noe ekstra, og da ble det litt kriminalitet. Tenkte mindre da. Kun på penger. Og hvis man bryr seg om penger, tenker man ikke så mye igjen. Trist og tenke på, men veldig forståelig.

Søkte da på AAP i slutten av soningen. Der blir jeg innkalt til et møte. Jeg skal få møte en leder, selveste NAV lederen i Kristiansand.

Han sier «Jeg er sjef, på et av Norges største nav kontor»

Jeg ser bare dumt på han og spør «antall kvadratmeter da eller?»

Så, treffer på en «leder» som vet ikke mere en han selv har erfart. En som dømmer. For hvor i utdannelsen tilsier det at DU alltid har rett? Forstår rett og slett ikke hvordan, alle disse flotte fagfolkene tenker. Han forteller så videre at jeg ALDRI skal få AAP.

OFF, neivell. Sier jeg da. JEG SKAL HA AAP. Bare vent og se.

For i avslaget jeg fikk, ble det begrunnet med at jeg var per definisjon frisk?

Måtte jo klage på dette avslaget, for jeg var i et miljø. Der man festet mye. Og med den bruken, eller med tanke på hva man brukte. Så får man da fort en diagnose rusavhengi

Etter en samtale med slike rusfolk, og noen spørsmål jeg svarte på. Var jeg vist over kvalifisert til «diagnosen» Så det ble behandling.

En slik 12 trins-behandling.. (IKKE OG ANBEFALLE, TAR LIVET AV MENNESKER)

Får unnagjort den, går i oppfølging i 11 mnder. Samt er i «tiltak» på bymisjonen.

Der står jeg i kaffen, lager mat, rydder, vasker, ekspederer. Lager mat, av mat de får gratis, de får betalt for og ha meg der i «tiltak» jeg går rundt og håper på. «kanskje en dag, kommer det noen som syntes jeg var helt råå på jobb, og spør om jeg vil jobbe hos de» Men det skjedde ikke. Var der et år, de tjente gode penger på meg. Jeg kan legge til på cv`en «jobbet i kaffe på bymisjonen»

Jeg vet, du vet. At det er ikke noe cv pynt, med mindre du møter en kristen person som «liker og gi folk en sjanse»

2016 ca, da er jeg ferdig på bymisjonen. Får et gavekort på 300kr ellerno. Som takk. Haha. Lurer på hvor mye de fikk for og ha meg der totalt.

Men, finnes mange mennesker som opplever mestring av og gå der. Så kan man da tenke seg til, hvordan det vil gå videre. Det vil rett og slett ikke skje noe, med mindre «nav» plaserer deg en annen plass. For bedrifter, eller det offentlige liker ikke sånne tapere som har falt ut.

Går over i et annet tiltak som da heter «Ny start»

De jobber med mennesker, som har vert i fengsel/rusbehandling, Oppgaven er da og få de ut i jobb.

På ny start har de mye og tilby, ikke vet jeg hva maksgrensa på kurs nav dekker. Men de foreslo at jeg skulle gå på motivasjons kurs til 60.000. Som de selv holder. Frog kalles det.

For hvordan i svarte natta, skal et motivasjons kurs til 60.0000 hjelpe mennesker ut i jobb? Hvor lenge varer den motivasjonen tenker jeg. For en en grunn til man kommer inn på slike tiltak.

Treffer en mannlig sosionom, den beste sosionomen jeg har møtt. Han var på ingen måte dømmende, han aksepterte mennesket, ikke minst følte jeg han til en vis grad forsto meg.

Tar forskjellige personlighetstester, ser på bilder av forskjellige yrker.

Vi lander på det med mennesker, jeg er glad i mennesker. Så skal han da, finne en mulig praksis plass for meg.

En dag, da flere ledere i fra forskjellige etater var samlet på Varodd. Jeg vet ikke hva grunnen til møte var. Men, der hadde mitt navn og kunnskaper blitt nevnt. Og jeg kunne få lov og prøve meg på et dagsenter. Som et moderne slaveri, Varodd er eid av kommune etc. Nav plasserer meg hos varodd, må betale varodd penger. Som igjen «eier» ny start.

Er på et dagsenter i ca 6 mnd. Får kjempe god tilbake meldinger på jobben jeg gjør. Opplever selv en veldig god kontakt med brukeren og ikke minst de ansatte.

Så opplever jeg KK. Hørt om det før?

Det er Kommunal korrupsjon.

Er mye sykemeldinger i dette yrket, og folk er lei. Ser at mange ansatte har sluttet og bry seg for mange år siden.

For lederen på det dagsenter, har jo venninner. Så istedenfor og spør meg om noe vikariat stiling, så velger hun og gi den til dattera til ei venninne. Går til lederen og seier, jeg sier opp praksisen min. Syntes du kunne spurt meg om sier jeg. Får kjapt til svar «hun har jobbet for meg før»

«Det går bra, fint hun fikk et vikariat, takk for meg»

Nettverk er viktig, ellers så kommer du langt bak i køen.

Den gode mannlige sosionomen jeg hadde, har blitt headhuntet til selveste NAV. Jeg mister min flotte jobb konsulent.

Ender opp med ei jente, som har gått i menighet hele livet. Og blitt sosionom. Tenk deg og snakke med noe slikt? Når jeg personlig har prøvd mange forskjellige miljøer. Og jeg får det bekreftet igjen og igjen. FOLK VET IKKE MERE EN DE SELV HAR ERFART.

Ender opp med at vi søker inn på skole.

Fullfører skolen, eller tar eksamener men stryker på hver eneste. Så nok et krasj i toppen min, jeg vet jo jeg er flink og jobbe mennesker. Andre har jo sakt det til meg. Men når du som i en alder av 32 år tar eksamener. Så vet du som regel litt mere en tenåringer? Jeg trodde det, men strøyk på hver eneste eksamen.

Er det kanskje fordi «sensorer» er vant til tanker fra mindreårige? Ikke vet jeg.

Så nav Kristiansand, ikke møtt på noe særlig med kompetanse. Kanskje du er heldig og treffer han mannlige jeg hadde en gang. Da er du heldig.

2017.

Lillesand.

AAP har tatt slutt, mens jeg gikk gå på skolen. Får avtalt møte, noe de på nav syntes var «rart», hun lover meg 18 mnd forlengelse av aap. 6 mnder lengre en det som faktisk er mulig og forlenge med. Uansett.

Møter henne før sommeren nå, snakker om veien videre. Vi kommer frem til at skole ikke var noe for meg, kanskje en sånn «jobb» konsulent kunne være tingen. Joa, vi prøver det. For jeg vil faktisk jobbe.

Så en august dag, går jeg ned på mitt nav kontor.

Sitter ei overvektig dame i skranka der, jeg oppgir MITT NAVN ER SONDRE SUMSTAD, jeg er mere en et tall. 040586. Hva hun gjør der i skranka, vet jeg ikke. For hun måtte ha hjelp ifra noen andre, til og finne ting på daten.

To kvinnelige sosionomer, kan da fortelle meg at den konsulenten jeg hadde. Har gått av med pensjon.

Jeg spør : «Har hun lagt inn noe referat, finner dere noe» Nei får jeg til svar.

«OK, så dere sier til meg nå. At det vi snakket om, ingen ting står skrevet?»

«nav : ja»

«hmm, satt hun i en slags jævla pensjonist psykose da eller?»

«nav: nei, tror ikke det. Hun var flink i jobben hun»

Var på møte med nav igjen i 10.09. Der de forteller meg at aap snart går ut, ja fullstendig klar over det derfor jeg tar kontakt. At de tviler på at de får det forlenga. Må kontakte legen min.

Var hos legen igjen i dag. Han skulle bestille røntgen, utover det kunne jeg ikke få målt noe hjerne aktivet. Eller snakke med noen form for fagfolk siden jeg da bruker cannabis. Men fingeren, den kunne han hjelpe meg med 🙂

Men, denne legen. Hadde nok aldri blitt lege, hadde det ikke vert for etternavnet.

Jeg kjenner søstera til denne legen, så har jeg lest litt om den ene broren. De har også hatt «problemer» men, det ordnet seg. Etternavnet tilsier at det skal gå bra. Og da går det bra.

For da lurer jeg på.

Etter snart 4 år med aap, hva har nav kommet frem til?

Jeg har lært utfatlig mye de siste 4 årene, så har mye og takke nav for.

Men det jeg ser, når jeg skal møte kompetanse. Det finner jeg sjeldent.

Siste dyktige arbeideren jeg har sett, var ei jente som jobbet på kinoen. Og da sa jeg: Du var flink i jobben din.

Er du god i jobben din? Går du på jobben, og gjør en god jobb? Eller burde du blitt bytta ut, med noen andre som faktisk vil jobbe, ikke minst gjøre en god jobb.

Jeg kan nå ihvertfall glede meg over at kjærsten forstår meg mere nå, en før.

For huske DU gode medmenneske.

Du vet rett og slett ikke mere, en det du selv har erfart. Og det du vett, er ikke sikkert er rett en gang.

Om forfatteren

Pappaweed

Leave a Reply

6 Comments on "Mitt syn på nav. Etter snart 4 år."

Notify of
avatar
Sort by:   newest | oldest | most voted
noneedforname
Guest

Jeg tror utrolig mange mennesker kjenner seg igjen i det du beskriver i ditt møte med NAV her. Minner meg om mitt personlige mareritt med NAV og har selv vanskeligheter med å forholde meg til dem da jeg ikke klarer å ta selve institusjonen seriøst. De etterlever ikke selve funksjonen deres. og det er et stort problem.

Av Pappaweed

Siste innlegg

Siste kommentarer

Kategorier

Pappaweed

Get in touch

Noe du lurer på

Translate »
Blogglistenhits